Trening av muay-thai ved skolen ble forbudt i 1921 på grunn av for mange alvorlige skader. Opprinnelig ble kampene kjempet uten runder, med hamprep om hendende og kokosnøttskall som beskyttere. Først på 30-tallet ble det innført vektklasser, runder på 3 minutter, og boksehansker.

Teknikker

Alle deler av kroppen kan rammes, og alle deler av kroppen, utenom hodet, kan brukes til å skade motstanderen. Noen av de vanligste angrepene er slag mot hode og kropp, albuer mot ansiktet, spark mot hodet, kropp og bein samt knær mot ribbein. Som en grunnregel brukes de hardeste punktene på kroppen mot de mykeste punktene på kroppen til motstanderen. Derfor er slike punkt som tinning og solarpleksus absolutt effektive og lovlige treffpunkt. Tradisjonelt blir slag betraktet som det «svakeste» angrepet, og spark har til formål å nedbryte motstanderen; knær og albuer anses som de mest effektive angrepene og brukes til å avgjøre kampen fra clinchen. I clinch skal fingrene ikke flettes med hverandre, da dette kan føre til fingerskader.

I Thailand [rediger]

Muay-thai er Thailands nasjonalsport. Antall fulltidsutøvere er over 60 000, pr. 2006. Kamp mellom kvinner, eller mellom barn, forekommer. Dette kan overraske turister. De største kampene blir lagt til Bangkoks store stadioner, Ratchadamnoen og Lumpini, men kamper arrangeres også over hele landet.

Profesjonell thaiboksing [rediger]

Utviklingen av den profesjonelle delen av sporten har vært hemmet av at arrangørene som assosieres med den ene av de to største stadionene, Ratchadamnoen og Lumpini, i liten grad arrangerer kamper mot boksere som sogner til det andre stadionet. «Ratchadamnoen-boksere» har kjempet mot motstandere i Lumpini-stadionet 6.august 2009, med returmøtet på Ratchadamnoen påfølgende kveld. Et lignende opplegg skjedde også i 2008.